Få mest mulig ut av skiene dine
NOEN TIPS FOR Å FÅ EN BEST MULIG SKITUR
Du har stavene. Du har støvlene og du har skiene. Likevel er det noen ting du kan gjøre for å oppleve enda mer skiglede når du suser innover i marka eller fjellet. I denne artikkelen håper vi at du kan bli litt klokere, forstå litt mer og ikke minst vite hva du skal gjøre med skiene dine for å få mest mulig ut av dem. To ting er avgjørende for en best mulig skitur. I klassisk er det glid og feste. I skøyting vil du kun ha optimal glid. Her er våre tips!
GLID
En ski som glir dårlig er det ikke noe moro å gå på. Du bruker massevis av unødvendige krefter, du blir sliten og andre glir forbi deg. Noen enkle grep kan gi deg mye mer skiglede.
1. SKIENE
Det er tre ting som bestemmer hvor godt en ski glir. Kun tre ting. Det første og viktigste er hvordan skiene passer til løperen. Det neste er strukturen (mønsteret) i skisålen og det siste er hva slags glidprodukter du legger under skiene.
For å ta det viktigste først- skiene. Det aller viktigste for å få god glid på skiene starter allerede i sportsbutikken. For å få en så god skiopplevelse som mulig må skiene plukkes ut på riktig måte til riktig løper. Det er flere elementer som bestemmer hvordan skiene plukkes. Når vi plukker ski tar vi alltid hensyn til din vekt (her gjelder det å være ærlig), ferdighetsnivå og bruksområde på skiene.
For å ta en klassisk ski først. Enten dette er en smøreski eller en felleski må skien plukkes riktig. I alle ski er det et spenn. Dette spennet varierer fra skipar til skipar (og også fra ski til ski). Om man står med lik vekt på begge ben (som i en nedoverbakke eller når man staker) er det spennet som skal sørge for at smøringen eller fellesonen ikke berører underlaget. Da vil man ha god glid. Samtidig skal spennet også sørge for full kontakt mellom snø og festesone når man flytter vekten fullt over på den ene skia (når man sparker i fra).
Derfor er det svært viktig at man kjøper en ski som er plukket etter personen som skal bruke dem. Får man en ski som er for myk vil man oppleve at festesonen subber nedi underlaget og vil bremse. Får man derimot en for stiv ski, vil man ikke klare å tråkke festesonen ned i underlaget (da vil man få glipptak).
Som man sikkert forstår er det viktig å gå til noen som kan det å plukke ski. Det måles gjerne ut flere par for å finne det rette paret som passer akkurat deg. Dette er altså det viktigste elementet for å få god glid.
2. STRUKTUR
Med struktur snakker man egentlig om mønsteret under skiene. En struktur kan tilpasses ulike snøtyper og ulike temperaturer.
For hvermansen holder det stort sett med en «universalstruktur» som dekker flere føreområder. Enkelt forklart kan man si at grovere strukturer gir bedre glid på varmere fører, mens fine strukturer gir best glid under kalde forhold.
Dersom du har en ski med en universell struktur vil denne gi god glid på de fleste fører. Fra fabrikken er det som oftest en slik struktur som er slipt inn i sålen. Denne strukturen kan endres ved å slipe skiene med en steinslipemaskin eller ved å prege inn en ny struktur med et strukturjern / rillejern. Om du er litt over gjennomsnittet interessert i langrenn er det ofte strukturen det prates om mellom kommentatorene når de kommenterer skirenn på TV.
Hvorfor skal man slipe ski?
Når man sliper skiene vi alle riper bli borte. Sår fylles og skiene vil bli som nye. Faktisk vil skiene bli bedre enn nye. Det er derfor de som er noe over middels interesserte sliper skiene sine med en gang de er nye.
Når vi sliper en ski bruker vi en steinslipemaskin med en ekstrem presisjon og nøyaktig trykk. Slipemaskinen fungerer ved at en roterende stein får preget inn en struktur med en diamant. Deretter føres skiene gjentatte ganger over slipesteinen til man har oppnådd ønsket resultat for planhet og struktur.
Skiene kan slipes en rekke ganger før det ikke er sålemateriale igjen. De fleste vil aldri oppleve noe problem med å slipe skiene flere ganger. Det finnes ingen fasit for hvor mange ganger en ski kan slipes da dette kommer an på hvor mye jobb man må gjøre med å planere skiene.
Dersom skiene blir tatt godt vare på og ikke har noe særlig med sår eller riper samt at man passer på å ikke la skiene stå uten glider gjennom lenger tid er ikke sliping av ski man trenger å gjøre ofte. Alt kommer an på vedlikehold og bruk av skiene.
Pris på slip av ski varierer fra butikk til butikk, men regn med 500-700 kroner for en slip av skiene. Dette er det verdt- som sagt blir skiene bedre enn da de var nye!
3. GLIDER / GLIDPRODUKTER
Det siste som bestemmer hvor god glid du har på skiene er glidvoksen som legges på til slutt i glidsonene.
Her er det også forskjellige produkter som er tilpasset ulike fører. Glider leveres også i ulike former. Enten som klumper du skal smelte inn i glidsonene med et smørejern, som flytende produkter som skal påføres og tørke eller som pulver som også skal smeltes inn.
Tidligere var det slik: Jo mer fluor det var i glideren, jo bedre var gliden og jo høyere var prisen. Nå er det annerledes. Fluor har blitt bannlyst fra skismøring og det har blitt forbudt å bruke produkter med fluor i skirenn. Dette har ført til mange nye produkter og påføringsmåter de siste årene. Denne artikkelen er skrevet av en person som preparerte mange skipar på høyt nivå inntil for ti år siden. Siden den tid har det skjedd så mye at selv jeg har mistet noe av oversikten. Likevel er det noen enkle ting å tenke på når det gjelder preparering av glidsonene på en langrennsski.
En smelteglider bør alltid være basen for prepareringen. Dette er den beste måten å starte prepareringen på og vil gi deg det beste utgangspunktet for å ha god glid over lang tid. En smeltevoks er det mest slitesterke glidproduktet og legges på med et smørejern. Har du ikke et smørejern er det smart å overlate jobben enten til nabo’n som har eller din nærmeste Sport(1)sbutikk. Da vil du være sikret det beste utgangspunktet for resten av sesongen. Det er også en stor fordel å preparere med smeltevoks jevnlig gjennom sesongen om du planlegger å gå noen mil. Smeltevokser kommer i forskjellige hardheter som er tilpasset ulike fører. De hardeste voksene er grønne. Deretter går det videre til blå-fiolett-rød og til slutt gul. En fin universalvoks som dekker de fleste fører og som er slitesterk vil være en blå eller fiolett variant. Siden hardheten på voksene varierer krever en hardere voks mer varme på smørejernet. De harde voksene er derfor noe vanskeligere å legge på enn de mykere.
De siste årene har det blitt utviklet en god del glidprodukter som er mye enklere å legge på skiene samtidig som de gir god slitestyrke. Flytende glidere krever mye mindre tid, mindre utstyr og er en ekstremt enkel måte å skaffe seg bedre glid på. Det eneste du trenger for å legge på disse gliderne er selve produktet, litt fiberpapir og en børste. Hva mener vi med børste tenker du kanskje? Som nevnt i punkt nummer 2 er strukturen i skisålen veldig viktig for glidegenskapene i skien. Det er derfor viktig at vi fjerner all overflødig glider fra strukturen i skiene til slutt. Dette gjøres med en børste som enten er av stål, hestehår eller nylon. Børsting er viktig og skal gjøres til slutt uavhengig av hva slags glidprodukt som er lagt på skiene.
Ta kontakt med din nærmeste faghandel om du har spørsmål! Vi har kompetansen, erfaringen og produktene!
FESTE
Joda. God glid er ålreit det. Men har du noen gang kombinert det med godt feste? Da har du den optimale symbiosen for å oppnå zen og nirvana på en gang.
1. SKIENE
Godt feste på skiene er kanskje den viktigste faktoren for en vellykket klassisk skitur. Her igjen er det noen ting som avgjør hvordan festet funker. Du kjenner kanskje noe igjen fra glidbiten? Joda- det er skiens egenskaper og hva du har i festesonen. Struktur er ikke noe vi bryr oss om når det gjelder feste.
Igjen- at skiene er riktige er det viktigste! En ski som er riktig utplukket til løperen er fullstendig avgjørende for om det blir en god eller dårlig skitur. Er skiene for stive vil du aldri klare å få kontakt mellom festesonen og snøen. Da blir det glipptak, ryggvondt og ikke så lite banning. Det fortjener verken kirka eller skogen!
Er skiene derimot for myke vil du også muligens ty til ukvemsord. Om skiene er for myke, vil du oppleve andre (men like irriterende) problemer. Du kan ha smurt skiene så riktig du bare vil. Om skiene er for myke vil deler av smøresonen være i konstant kontakt med underlaget. Dette fører til bremsing og konstant motstan i dine kraftige dobbelttak med fraspark. Og ikke nok med det! Siden festesonen er i konstant kontakt med snøen, vil festesmøringen slites av etter kort tid, noe som igjen fører til? Jo! Glipptak! (og muligens enda mer banning).
Derfor er en riktig utplukket ski så viktig. Skien skal tilpasses løperens vekt, teknikk og bruksområde. En ski som ikke passer kan ALDRI bli bra! En klassisk langrennski skal alltid merkes opp med smøresoner. Minimum to soner, men gjerne flere. Det skal merkes opp smøresoner for tørrvoks og klister slik at du vet hvor du skal smøre hva.
2. SMØRINGEN
(Joda, vi kommer til felleski også litt lenger ned).Skismøring. Hver vinter diskuteres det. I løypa, rundt lunsjbordet på jobben.
Med fedre som er eksperter. Med hyttenaboen eller med dine barn som helst vil snu og gå tilbake til bilen. Jeg er sikker på at dårlig glid til og med har vært skilsmissegrunn i enkelte kretser. Her kommer noen av våre ekteskaps- og smøretips.
Festesmøring kan deles inn i to ulike varianter. Det er tørrvoks (som Blå Extra, fiolett osv) eller (hersens) klister. Enkelt forklart brukes tørrvoks når det er vinter, mens klisteret tas fram når det er vår. Dette er selvsagt en forenklet forklaring, men du skjønner tegninga. Er det kaldt, tørt og skikkelig vinter vil du enkelt få gode ski med tørrvoks. Når det er noen få grader under null og på plussiden kommer du ikke utenom klisteret.
For begge varianter lønner det seg å følge noen enkle prinsipper for å maksimere skiopplevelsen.
- Rubb først festesonen med sandpapir slik at smøringen sitter bedre
- Legg alltid en grunnvoks eller grunnklister. Dette vil øke slitestyrken på festet og gjøre at du muligens ikke trenger å stoppe for å smøre.
- Velg deg ut 4-5 festevokser og 3-4 klistere som du bruker. Du trenger ikke en hel smøretrailer for å få gode ski.
- Festevokser du bør ha: Grunnvoks, Blå, Blå Extra, Fiolett og rød. Da dekker du alle tørrvoksfører
- Legg flere tynne lag med smøring fremfor tjukke lag. Gjerne 4-6 tynne lag med festevoks
- Kort inn litt for hvert lag slik at formen blir en usynlig pyramide
- Klistere du bør ha: Grunnklister (eller klisterspray), universalklister og rødt klister. Da er du godt dekket for både vinter, påsken og vårskiturene i mai
- I tillegg trenger du en kork for å fordele smøringen utover i festesonen
- Delta gjerne på et smørekurs! Dette finnes det masse av i både sportsbutikkene og de lokale skiklubbene gjennom vinteren!
Skismøring er aller enklest å gjøre før du drar ut på ski. Helst i romtemperatur. Da er det enklere å legge, mer komfortabelt og resultatet blir best. Har du et smørebord med profil er dette det beste. Hvis ikke kan du enkelt kjøpe den geniale smøreprofilen fra Happy Norwegian. Denne er enkel å sette opp på det bordet du ønsker.
FELLESKI
Nå om dagen tenker kanskje de aller fleste at punktet over var overflødig? Man smører jo ikke ski lenger når man har felleski!
Personlig synes jeg det er litt trist å se folk med felleski når det -15 grader og gnistrende tørrvoksføre. Da er smøring best uansett og vil gi best glid og best feste. En riktig smurt ski vil alltid være bedre enn en felleski. Men er det varierende føre vil du stort sett alltid ha gode ski på alle fører med felleski så lenge de er plukket ut riktig!
For er det én skitype hvor du virkelig vil få en dårlig opplevelse på om skiene ikke passer så er det felleski. Har du lest punktene over eller bare skummet ned til dette avsnittet? Ok. Da tar vi det en gang til. Er skiene for myke, vil fellen ligge og bremse når du staker deg frem med dine enorme krefter. Er skiene for stive, vil du ikke klare å tråkke fellen ned i underlaget når du sparker i fra. Ergo vil dette gi deg en mye dårligere opplevelse enn dersom skiene er riktige til deg.
En felleski skal være stiv nok til å bære vekten din uten å bremse. Samtidig skal den være myk nok slik at du får spikerfeste.
Da er vi enige om forutsetningene. Du har fått deg et par ski som passer. Du gleder deg til å komme deg ut. Men er det noe man trenger å gjøre før skituren? Naturligvis er det det.
Hvordan får man best mulig glid å felleski?
Med felleski er det betydelig mindre jobb enn med smøreski. Likevel er det enkelt ting du bør gjøre. Glidsonene foran og bak må preppes på samme måte som alle andre ski. Se avsnittet over. Men festesonen trenger også litt kjærleik innimellom.
Fellen på en felleski er av et slitesterkt materiale spesiallaget for å gi deg godt feste. Det er noen ting man bør tenke på for. Å unngå lugging, kladding og dårlg glid.
Rens fellen!
Selv om snøen ser hvit og ren ut er den full av skitt. Dette vil over tid samle seg opp i fellen på felleskiene. Derfor er det viktig at man renser fellen innimellom. Her må man bruke et spesialmiddel beregnet til formålet. Fellen er festet med lim mot sålen. Det er derfor viktg at man bruker et renseomiddel som ikke løser opp denne limet. Bruk litt fiberpapir og rens fellen med fellerens. Da vil du se at det fjernes en god del møkk. Og ser du det ikke, fjerner du møkk likevel. Etter fellen er vasket og renset setter du den til tørk slik at rensemiddelet fordamper før du gjør noe mer.
Impregner fellen!
Det er få ting som er så irriterende som kladder under skiene. Dersom man ikke impregnerer fellen vil den ta opp vann og møkk mens du går. Om det er litt varierende føre eller nysnø er sjansen stor for at det setter seg is i fellen om den ikke er behandlet. Det er derimot svært enkelt å gjøre noe med dette. Bruk en felleimpregnering eller felleglider til dette. Spray på og la det tørke. Verre er det faktisk ikke. Men husk å rense fellen før du gjør dette. Og snør det når du skal ut på ski så ta gjerne et lag ekstra før du drar ut.
Felleski er en genial oppfinnelse. Den blir enda mer genial om du gjør de enkle grepene nevnt over. Vi tar dem igjen:
- Preparer glidsonene med glidvoks (smeltevoks eller flytende)
- Rens fellen innimellom
- Sett fellen inn med impregnering etter de er renset
Og jo- et tips til! Om fellen har blitt våt eller er full av snø- ikke la skiene ligge i en fuktig skiboks! Ta skiene ut av boksen og inn i romtemperatur slik at fellen tørker. Da har du allerede økt levetiden med mye.
Et annet spørsmål vi ofte får er «Når skal man skifte fellen»? Dette spørsmålet er ikke lett å ha et fasitsvar på. Det kommer helt an på hvor mye man går. Men merker man glipptak og ser tydelig at fellen er slitt vil det være fordelaktig å bytte fellen til en ny. Samtidig kan man også si at du vil få den beste opplevelsen etter noen turer. Da har fellen blitt slitt litt foran og bak og oppleves ikke så «aggressiv» mot snøen.
BINDINGER
Vi må ta med dette elementet også i en artikkel som handler om langrennski, smøring og preparering. Det er viktigere enn du tror!
De siste årene har faktisk bindingene også blitt en faktor for feste og glid. Da Rottefella lanserte flyttbare bindinger var det ikke så mange som løftet et øyebryn. Helt til de faktisk begynte å bruke funksjonen. Tidligere måtte man ta av skiene for å gjøre dette, men med Rottefellas Move-system kan man flytte bindingen i fart og uten å ta av skiene. Det er mange som blir overrasket over hvor mye dette faktisk har å si. Virker skiene litt aggressive og butter litt mot snøen? Flytt bindingen et knepp eller to bakover. Du vil oppleve kjempeforskjell. I motsatt tilfelle- dersom du sliter med å få feste, flytter du bindingen noen knepp fremover. Vipps så har du kanskje «the missing link» for å få makset skiopplevelsen. Min personlige mening er at Rottefella Move burde vært påbudt på alle felleski. Dette gir deg stor mulighet til å påvirke glid og feste underveis. Har du ikke Move er denne lett å ettermontere.
Denne artikkelen er ganske basic og vi håper du kanskje får svar på en del av det du lurer på. Er du interessert i mer informasjon står det massevis av nerder du kan nerde med i våre 200 butikker over hele landet. Artikkelen er skrevet av en IT-mann i Sport 1. Tenk deg hvilke råd du vil få av våre skieksperter!